Litt andre tanker.

Venner er en utrolig deilig rase mennesker, de er der for deg når du trenger det, du kan prate med de om praktisk talt alt, fra hvor god den siste filmen på kino var, til kvantefysikk, og enkelte enkle og vanskelige løsninger på verdensproblemene. Og som et medlem av en relativt stor familie, har jeg også fått det privilegium å ha mange søsken som støtter og står opp for og sammen med meg. Å kunne ha slike mennesker i livet mitt er stort for meg. så selv om dette er en relativt anonym blogg, vil nok de det innebærer forstå at dette er direkte rettet til dem; Jeg elsker deg!!! nettopp for at du er der, du er min venn, uansett hva andre mener om det.

Og så over til litt andre tanker. Jeg var et mobbeoffer. Det er ikke noe jeg er stolt over, men det er heller ingenting jeg er lei meg for, rett og slett fordi det har gjort meg til det mennesket jeg er i dag. Jeg tenker også på at, i flere tilfeller, med flere jeg kjenner som har vært innom samme greia, at kanskje det også er grunnen til at vi tør å være anderledes. Det at vi i utgangspunktet er vant med at andre ser på oss med skulende øyne, eller andre som rett og slett bare ikke kan utstå oss, og at vi derfor ikke lenger bryr oss. Ta meg, jeg går relativt ofte i dressbukse, halvlang frakk, og med stresskoffert. Jeg er ingen storkar, jeg er ikke rik, og jeg er ikke viktig, på noe som helst vis, i den form at mine valg ikke er av en så stor viktighet at de påvirker andre i særlig stor grad. Men, jeg mener også at det er ikke klærne som definerer oss. Greit, det kan sikkert vise litt hvordan slags dagshumør man er i, men ikke særlig mye mer. Så for alle dere "andre" som skuler på andre når de går med litt anderledes klær enn hele resten av befolkningen; Ta det med et åpent sinn, prøv det en dag, det er helt utrolig hvor befriende det er.